Kristence Daae

Kristence Daae

Kvinne

Diagrambredde:      Oppdater

Tidslinje



Slett



 




   Dato  Hendelse(r)
1362 
  • 16 Jan 1362: "Den Store Manddrukning" - stormflod som rammet den sønderjyske, tyske og hollandske kyst mot Nordsjøen natt til 16. januar 1362. Forskere mener opptil 10.000 mennesker omkom. I følge sagnet døde 200.000 mennesker. Mye land forsvant i bølgene, deriblant den nordfrisiske handelsbyen Rungholt. Mange av de nÃ¥værende øyene pÃ¥ den sønderjyske vestkyst oppstod som følge av flommen.
1397 
  • 1397: Kalmarunionen. Regent Margrete 1. samlet Danmark, Norge og Sverige til en union. Kalmarunionen ble oppløst i 1523, da Sverige rev seg løs.
1448 
  • 2 Jul 1448: Norge blir et valgkongedømme. Den norske tronen hadde tidligere gÃ¥tt i arv - i motsetning til i Sverige og Danmark, der kongen mÃ¥tte velges av en landsforsamling. Da Christoffer av Bayern døde i 1448, sto Norge uten kongsemne, og mÃ¥tte inngÃ¥ kongefellesskap med Sverige eller Danmark. Det norske "Rigsraadet" (som besto av adelsmenn og geistlige) valgte danskekongen Christian I. I hans "hÃ¥ndfestning" [avtale] med Rigsraadet ble det fastsatt at tronfølgen ogsÃ¥ i Norge skulle skje gjennom valg i Rigsraadet.
1523 
  • 1523: "Adel" (som begrep) erstatter "ridderskap" og "frelse" i Danmark. Første gang man finner "adel" brukt som betegnelse er vÃ¥ren 1523 i forbindelse med Rigsraadets oppsigelse av troskapen til Christiern [Kristian] II.
  • 1523: Kalmarunionen oppløses ved at Svergie bryter ut.
1526 
  • 1526: PÃ¥bud fra kong Fredrik 1. om faste etternavn pÃ¥ alle adlige. Noen adelsslekter hadde allerede innført slektsnavn, som gjerne var knyttet til godset de var hjemhørende til. Øvrige adelsslekter benyttet fremdeles patronym (farens fornavn + søn/sen - f.eks. Ovesen). VÃ¥r forfader, Erik Mogensen, tok navnet Kaas etter sin mor Gertrud Nielsdatter Kaas (med sparre i vÃ¥penet). Navnet stammet fra godset Kaas (ved Limfjorden), som vÃ¥r slekt nylig hadde vært i besittelse av, men videresolgt.
1536 
  • 1536: Norge taper sin selvstendighet og blir et lydrike under Danmark. Dette skjer ved at Riksdagen i 1536 vedtar den sÃ¥kalte Norgesartikkelen, som overfører det norske riksrÃ¥dets makt til det danske riksrÃ¥det og kongen.
  • 30 Okt 1536: Reformasjonen innføres i Danmark og Norge. I tronfølgerstriden etter Fredrik 1. vinner hans eldste sønn, den Luther-inspirerte grev Christian, krigen om den danske tronen. Den katolske kirke blir kjent ugyldig. Kirkens formue og eiendommer, ca 30 prosent av Danmarks landjord, blir overdratt til kongen - bl.a. for Ã¥ betale den store krigsgjelden. Reformasjonen var dermed gjennomført.
1624 
  • 1624: En bybrann i Oslo fører til at byen flyttes og skifter navn til Christiania. Byen flyttes fra nÃ¥værende Gamlebyen til omrÃ¥det bak Akershus festning. Det nye byomrÃ¥det fÃ¥r navnet Christiania, mens tidligere Oslo blir liggende utenfor byen - i Aker, men innlemmes ved byutvidelsen i 1859.
1634 
  • 11 Okt 1634: "Den Andre Manddrukning" - stormflod som rammet vestkysten av Sydjylland, Tyskland og Holland 11. okt. 1634. 44 diker ble oversvømmet. 6000-9000 mennesker druknet i Danmark, dessuten 50.000 kuer og hester. 19 av 22 kirker pÃ¥ øya Nordstrand gikk tapt. I Nord-Frisland druknet 3000 mennesker.
1660 
  • 11 Okt 1660: Eneveldet innføres i Danmark. RigsrÃ¥det nedlegges. Adelen mister mange av sine privilegier. Adelen mister sin rett til Ã¥ velge konge og mÃ¥ heretter betale skatt.
10 1662 
  • 1662: Ca 1662. Overgang fra "len" til "amt".
11 1665 
  • 1665: Den danske "Kongeloven" - en felles lov for hele Danmark innføres. Tidligere hadde de ulike delene av Danmark hatt lokale lover.
12 1671 
  • 1671: En ny adelsklasse innføres; greve- og friherrestanden. Hensikten er Ã¥ styrke eneveldet. Uansett tidligere stand kunne enhver som eide nok jord erverve sig tittelen greve. De som eide noe mindre land kunne fÃ¥ tittelen friherre. Friherretitlen fortrængtes med tiden af den samtidigt indførte titel, baron.
13 1700 
  • 18 Feb 1700: Gregoriansk kalender innføres i Danmark og Norge. Søndag 18 februar ble etterfulgt av mandag 1. mars (- samme Ã¥rstall). Enkelte dateringer etter omleggingen er misvisende, ved at de er i henhold til tidligere Juliansk kalender.
14 1728 
  • 20 Okt 1728: Københavns største brann - herjet fra 20.-23. okt. 1728. 28 prosent av byen brant ned, halvparten av bebyggelsen fra middelalderen. 20 prosent av befolkningen ble hjemløse. Universitesbilioteket med det store historiske arkivet brant ogsÃ¥ ned.
15 1733 
  • 1733: StavnsbÃ¥ndet innføres. StavnsbÃ¥ndet innebar at alle bønder skulle bli pÃ¥ det godset de var født inntil de var 40 Ã¥r. De fleste bønder i Danmark var pÃ¥ den tiden festebønder, dvs. at de bodde pÃ¥ mindre gÃ¥rder, eid av en godseier. Festebønderne mÃ¥tte bÃ¥de betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid pÃ¥ godseierens jord. Med innføringen av stavnsbÃ¥ndet kunne altsÃ¥ ikke bøndene lenger selv bestemme hvor de ville bo og arbeide. Godseierne var dermed sikret fast arbeidskraft. StavnsbÃ¥nd betød et inngrep i festebøndenes frihet, som pÃ¥ forhÃ¥nd hadde vært meget begrenset. For Ã¥ øke produksjonen pÃ¥ godset pÃ¥la godseiere fra midten av 1700-tallet sine festebønder enda mer hoveri.
16 1788 
  • 1788: StavnsbÃ¥ndet oppheves. Heretter kunne festebønder velge om de ville bli boende pÃ¥ godset de hadde hørt til, eller flytte. Opphevelsen av stavnsbÃ¥ndet var ett av flere store lovreformer innen Landbruket pÃ¥ slutten av 1700-tallet. Festebøndene fikk ogsÃ¥ muligheten til selv Ã¥ eie jord. Godseierne solgte i mange tilfelle jorden til bønder som hittil hadde leid den.
17 1794 
  • 26 Feb 1794: Christianborg brant 26. feb. 1794. Ã…rsaken var pipebrann. Ca 100 mennesker omkom. Hovedbygningens fire fløyer brant ned til grunnen. Kancellibygningen, Kunstkammeret, Tøjhuset og ProviantgÃ¥rden ble reddet
18 1795 
  • 5 Jun 1795: Ny storbrann i København fra 5. til 7. juni 1795. Oppsto pÃ¥ Holmen, marinens hovedkvarter. Halvparten av byens middelalderbebyggelse gikk tapt i bybrannen 67 Ã¥r tidligere. NÃ¥ gikk nesten alt resterende av disse bydelene tapt. 6000 av byens 100.000 innbyggere ble husløse.
19 1807 
  • 2 Sep 1807: "Københavns bombardement". Danmark var nøytralt i krigen mellom Frankrike og England. Britene fryktet at danskene ville la sin store flÃ¥te bli benyttet av Frankrike. Britene beleiret København med en stor invasjonsflÃ¥te og 30.000 soldater. Etter fire dagers bombardement mÃ¥tte Danmark kapitulere og overgi 80 krigsskip og 243 transportskip til britene.
20 1814 
  • 1814: Danmark mister Norge til Sverige.
21 1877 
  • 1877: Christiania skifter navn til Kristiania
22 1925 
  • 1925: Kristiania skifter navn til Oslo.